For litt over ett år siden strikket jeg denne genseren, en vinrød Textura i 2.sortering alpakka fra Sandnes Garn. Når jeg strikket den var jeg egentlig fornøyd (i allefall ut fra det jeg har skrevet på bloggen når den var ferdig), men den har egentlig bare ligget i skapet uten å bli brukt.

Årsaken til at akkurat denne jakken har blitt liggende i skapet, er at jeg har strikket den i feil garn og med feil pinnestørrelse. Den er ganske løst strikket – noe som er synlig på bildet over – fordi jeg har brukt for store pinner i forhold til garnet. Garn av alpakka er ganske draperende, og bidrar (i tillegg til det løse strikket) også til at jakken strekkes og dras når den brukes. Noen liker kanskje den egenskapen, men jeg synes at jakken blir for slafsete. Jeg har jo strikket jakken i en grå utgave også, og den er mye bedre, fordi det er brukt litt tykkere, vanlig ullgarn (av sau), noe som gjør den føles fastere ut.

Jeg har nok av strikkegensre og begrenset med skapplass, så noe måtte gjøres. Jeg bestemte meg for å rekke opp genseren og bruke garnet til noe annet.

Det fine med strikking er at du kan rekke opp dersom du ikke er fornøyd og strikke noe nytt. Jeg vet at noen ser på det å rekke opp som et nederlag, men jeg har strikket såpass mange ting som jeg ikke har vært fornøyd med i ettertid fordi jeg ikke tok meg bryet med å rekke opp. Tro meg, det er mye mer irriterende og frustrende. Nå rekker jeg heller opp og strikker til jeg er fornøyd.

Problemet med å rekke opp, er jo at garnet er så himla krøllete. Heldigvis kan det fikses.

Slik gjør du for å rette ut garnet:

1) Rekk opp plagget – begynn med å løsne festede tråder og nøst garnet opp i nøster.

Hespletre, sett ovenfra (også kalt garnvinde).

2) Snurr garnet over på heslper, ved hjelp av et hespletre. (Alternativt kan du snurre det direkte fra plagget og opp i hespler.)

3) Knytt 3-4 tråder jevnt fordelt på tvers av garnet, slik ikke garnet holdes på plass og ikke blir rot i trådene. Knyt litt stramt eller knyt de i et 8-tall (med halvparten av garnet i hver loop), slik ikke de sklir når garnet senere bløtlegges.

4) Ta hesplet av hespletreet. Lag en hespel for hvert garnnøste.

5) Garnet skal nå vaskes og henges opp til tørk, slik nuddel-krøllene blir rettet ut. Tyngden av vannet hjelper garnet å rette ut krøllene. For å få best resultat bør du derfor ikke vri ut vann. Det vil dryppe ganske mye av garnet, så jeg bant opp et kosteskaft i dusjen, for å la garnet henge og dryppe fra seg og tørke der.

Den beste temperaturen på vannet er litt kaldere enn håndtemperatur, og du bør ikke ha brå temperaturoverganger (garnet kan tove seg). Jeg hadde litt milo såpe i først, og skylte en gang etterpå med bare vann.

6) Heng opp hesplene og la det tørke til de er tørre.

Litt mindre krøller kan man trygt si.

7) Når garnet er tørt, så kan hesplene nøstes opp i nøster. Jeg lånte mor sitt nøsteapparat, og sveiva det fra hespletreet og over på nøster. Det er ganske effektivt; det tar mindre tid enn å gjøre det for hånd, og det ser finere ut. I tillegg kan du begynne på nøstene innenfra, noe som er vanskelig dersom de rulles opp i baller for hånd. Husk å klippe opp tråden som holder garnet på plass før du begynner å nøste (Dette kan også gjøres ved hjelp av to stoler (evt. et par hjelpende armer) i stedet for hespletre).

8) Klar til å strikkes med på ny!

Fortsettelse følger:
Akkurat nå driver jeg å strikker prøvelapper på det resirkulerte garnet og sammenligner kvaliteten med det samme garnet (i ustrikket tilstand). Egentlig hadde jeg tenkt å skrive om det i dette innlegget, men fant ut at det får bli et eget blogginnlegg – del 2 – som kommer senere.

The post Rekke opp en genser: gjenbruk av garn, del 1 appeared first on Matilde Skår.

Etter jeg hadde fått bort nuddelkrøllene i garnet fra den opprekte genseren (del 1), ble jeg nyskjerrig på om det gjenbrukte garnet hadde tapt seg i kvalitet. Kan man rekke opp gang på gang, samtidig som garnet beholder seg like fint? Jeg bestemte meg for å undersøke saken nærmere.

Slik ser garnet ut før (til venstre) og etter (til høyre) det har vært en genser:

Med første øyekast ser det ustrikkede garnet mørkere ut, det kjennes glattere å ta på, og det er ikke like mange fiber som stikker ut fra garnet. Det samme kan ses mer detaljert i bildet under (hvor det nye garnet er øverst på bilde).

En ting er jo hvordan garnet ser ut når det ennå bare er et garnnøste – kan jeg se denne forskjellen på en strikket prøvelapp også?

Jeg strikket to ulike prøvelapper – en med det ubrukte garnet (til høyre) og et med det opprekte garnet (til venstre):

Den eneste forskjellen som egentlig er synlig mellom de to prøvelappene var fargeforskjellen. Jeg hadde en mistanke om at dette kunne skyldes overskuddsfarge i garnet, siden det var kjøpt som 2.sortering. Jeg strikket derfor en tredje prøvelapp (bilde under), med halvparten av hvert garn.

På bildet er fargeforskjellen så vidt synlig (grensen er akkurat hvor den hvite nålen står), men denne viste bedre i virkeligheten. Dersom dette fargeskillet forsvant i vask, var jo forklaringen selvsagt – det skyldes fargingen av garnet. Ellers hadde jeg også en alternativ hypotese om at løse fiber i garnet kunne ha noen påvirkning på fargen (hva vet vel jeg? – jeg prøver og feiler til jeg finner ut av det).

På bildet under kan du se hvordan den samme prøvelappen så ut etter vask: skillet er borte! Det var altså som jeg trodde, fargeforskjellen skyldes feil/overskuddsfarge eller lignende 2.sorteringsgarn-problemer (minn meg på å ikkje kjøpe det igjen). Jeg kan derfor bruke både det brukte og det ubrukte garnet i et fremtidig prosjekt, uten at det vil vises (så lenge jeg vasker det etterpå).

Nå klarer jeg faktisk ikke se forskjell på de to sidene av prøvelappen, noe som gjør at jeg konkluderer med at garnet ikke har tapt seg noe signifikant i kvalitet. Men la oss si at du gjør dette ti eller tjue ganger (rekker opp, vasker garnet og strikker på ny), så vil jeg tro at du kan forvente å se en forskjell.

Til slutt undersøkte jeg også en annen ting som jeg var nyskjerrig på. Jeg sammenlignet det opprekte garnet før og etter vask. Siden nuddelkrøllene rettet seg ut i vask, kunne jeg ikke bare like gjerne strikket med det krøllete garnet og så vasket plagget, hvor krøllene hadde rettet seg ut (og jeg hadde spart meg for litt arbeid)? Ville jeg se forskjell?

Jeg strikket to prøvelapper til (begynner å bli lei av å strikke prøvelapper nå…). Til venstre er det opprekte og uvaskede garnet, mens til venstre er det opprekte og vaskede garnet:

Før prøvelappene er vasket er forskjellen ganske tydelig – det garnet som er vasket og rettet ut før det ble strikket med, lager et mye jevnere resultat. Under er de samme prøvelappene etter vask – det opprekte og uvaskede garnet er ennå til venstre.

På bildet ser de forholdsvis like ut, men forskjellen er litt større i virkeligheten. Du kan kjenne at det som var strikket av nuddelgarn er mer knudrete å ta på, og se at det ikke er like jevnt strikket. Selv om det har blitt temmelig jevnt, er det akkurat som om krøllene ikke “låser seg” i maskene, og som gjør strikket litt bølgende (litt vanskelig å forklare, en bedre beskrivelse kan du finne her). Jeg tror det spesielt viser godt på garn av alpakka, fordi det er en type garn som det viser godt dersom du strikker litt ujevnt. Konklusjonen må derfor bli at resultatet blir best av å vaske garnet først (men det er litt avhengig av hvor krøllete garnet var i utgangspunktet).

Nå gjenstår det bare å finne noe å bruke garnet til – en ny genser kanskje? Håper du synes innlegget av nyttig – kom gjerne med innspill eller egne erfaringer! Og tips meg gjerne dersom du vet om noen som har skrevet mer om samme tema.

The post Rekke opp en genser: gjenbruk av garn, del 2 appeared first on Matilde Skår.

Jeg står litt fast i strikkingen av koften Alge, som jeg strikker i restegarn (eller det begynte som restegarn, men endte opp med garnkjøp). Prosessen har vært litt trøblete, mye å rekke opp, i hele har det vært mye frem og tilbake. La meg forklare:

Jeg strikker uten oppskrift, jeg har bare oppskrift på mønsteret, men har en ganske klar formening om hvordan jeg vil at koften skal se ut tilslutt: En ganske figurnær passform, kanskje med glidelås fremme (evt. vanlig med knapper), rund hals, rund felling til erme (set-in-sleeve/isatte ermer) og ensfargede ermer med litt mønster nederst.

1.forsøk
Først tenkte jeg å strikke den rundt på rundpinne (med klippemasker forran) til jeg kom opp til ermene. Når jeg kom opp til ermene så ville jeg felle til ermehull og skille av i forstykke og bakstykke. Dette er en ganske uproblematisk måte å strikke en genser eller jakke på, sett at du bare strikker med en farge. Strikker du med mønsterstrikk er det en stor ulempe, siden det medfører at du må strikke frem og tilbake med mønster på vrangen. Veldig, veldig tidkrevende for min del, men det var slik jeg strikket vesten til Aleksander.

Mønsterstrikk frem og tilbake – ikke akkurat min yndlingsteknikk.

Jeg snublet over et bilde på en tilfeldig blogg og så at vedkommende hadde strikket en kofte med samme type ermer som jeg har planlagt til Alge. Koften var strikket rundt og det var klippet opp også ved ermene. Jeg har egentlig alltid tenkt at du bare kan ha klippemasker på ermer (eller andre ting) som er rette oppe (typisk slik som finnes på tradisjonelle kofter), så etter litt leiting på internett fikk jeg meg en aha-opplevelse: jeg oppdaget steeking.

Steeking er jo egentlig bare det engelske begrepet for klippemasker – som jeg jo visste om fra før – bare ikke hvilke muligheter denne måten å strikke på egentlig har. Jeg fant noen veldig nyttige og grundige blogginnlegg hos Eunnyjang som anbefales.

Så langt hadde jeg komt på kofta da jeg fant ut at “nei, jeg gidder ikke å strikke det frem og tilbake, jeg vil strikke rundt”. Så jeg rakk det opp et stykke – ned til hvor jeg hadde delt arbeidet i for- og bakstykke.

Bedre lykke neste gang?

2.forsøk
Jeg strikket litt med steeking på en prøvelapp for å prøve ut hvordan jeg kunne forme ermet, men fant ut at det var lettere å bare hoppe i det på det skikkelige arbeidet. Jeg brukte nesten den samme fellingen til ermene som på 1.forsøk, bare med klippemasker i mellom.

Klippemasker for ermhullet.

At jeg ikke har prøvd dette før – det gikk jo kjempefort å strikke. I allefall for en stund…

Nå er den jo så vanskelig å prøve på, og problemet mitt nå er å vite hvor lang den skal være og når jeg skal begynne på felle masker til halsen. Jeg sliter også litt med å vite hvordan jeg skal forme halsen og samtidig unngå å måtte strikke den frem og tilbake. Til armen felte jeg kun 1 m pr. omgang med felling, mens jeg vil felle flere masker pr. omgang på halsen Jeg ser ikke helt hvordan det lar seg gjøre med steeking. Jeg er derfor litt frustrert og har ikke ennå kommet frem til en løsning, så arbeidet er lagt litt på vent.

Men så kom jeg over denne cardiganen:

Mønster og foto: Ursula av Kate Davies.

Jeg kjøpte mønsteret fordi den er hovedsakelig strikket på samme måte som det jeg så for meg for min Alge, men med litt andre detaljer. Jeg kjenner min økende frustrasjon over Alge, og finner meg derfor stilt ovenfor følgende dilemma: skal jeg rekke opp enda en gang? Og i såfall hvor langt?

Alternativene som det står mellom er:

1) Rekke opp alt og begynne på nytt på Ursula-mønsteret, men bruke mønsterstrikket til Alge.
Fordel: Det blir som regel alltid finere å strikke etter et mønster enn på frihånd.
Ulempe: Strikkefastheten min er ikke lik mønsteret, så jeg må regne om alle tallene, samt å måtte strikke alt på nytt er lite motiverende.

2) Rekke opp ned til ermene, og bruke Ursula-mønsteret derfra.
Fordel: Slipper å strikke alt på ny.
Ulempe: Jeg har lagd så stygge klippemasker framme, og er usikker på om jeg klarer å sjule det (det er jo midt forran).

3) Ikke rekke opp, men bruke Ursula-mønsteret til hals-steek.
Fordel: Slipper å rekke opp.
Ulempe: De stygge klippemaskene framme, samt at jeg er usikker på om jeg blir fornøyd med sluttresultatet. Jeg har heller ikke muligheten til å rette opp detaljer som plager meg med denne jakken allerede, feks. at den kommer til å bli veldig lang og smal, noe som gjør at den potensielt kan sige opp og legge seg i en krøll rundt livet i stedet for rundt hoftene.

4) Ikke rekke opp, forme halsen uten steek og strikke resten frem og tilbake.
Fordel: Slipper å rekke opp og halsen blir slik jeg vil ha den.
Ulempe: Må strikke frem og tilbake i mønsterstrikk.

Jeg er ennå ikke kommet ut av tenkeboksen, men jeg prøver å finne den løsningen jeg kommer til å angre minst på. Det er jo litt vanskelig å rekke opp etter jeg tar saksen fatt. Hva ville du gjort?

The post Rekke opp på ny? appeared first on Matilde Skår.

Jeg har etterhvert fått en samling av strikkede jakker og cardiganer i min garderobe, som jeg anvender ganske hyppig. De aller fleste har jeg strikket selv, og jeg stort sett fornøyd – med ett unntak: knappestolpen! Jeg har strikket min andel av stygge knappestolper, og knappestolpen – har jeg oppdaget- er noe som faktisk er ganske viktig for å få en fin jakke. Problemet mitt (tror jeg) har vært at jeg bare har strikket avgårde og ikke har hatt peiling på hva jeg har drevet med. Har resultatet tilfeldigvis blitt bra så har det egentlig vært flaks. Nå er det imidlertid slutt på å overlate ting til tilfeldighetene; jeg har den siste tiden lagt meg i selen for å prøve å forbedre mine knappestolper.

Jeg vil derfor skrive en liten mini-serie i 4 deler her på bloggen, hvor jeg deler mine erfaringer (og feil!) i jakten på den perfekte knappestolpe. Dagens avsnitt – del 1 – vil begynne ganske enkelt med et par smarte tips (som ikke er så vanskelige) som kan forbedre mye.

Tips 1: Bruk flere knapper
Plassering av knapper og antall knapper er egentlig veldig viktig – spesielt på kroppsnære plag. På et romsligere plagg er ikke antall knapper like avgjørende, siden strikket ikke vil bli utsatt for like mye strekking som et kroppsnært plagg.

Her er et et skoleeksempel – fra mine egne strikkepinner- på hvordan man ikke bør gjøre det:
Que Sera strikket i 2010 var et av de første cardiganer jeg strikket. Den er egentlig veldig fin på så lenge jeg ikke knapper den igjen.

Siden plagget er såpass trangt med få knapper får jeg sånne sprikende hull som ikke er spesielt flatterende. Dette kunne vært unngått om jeg hadde brukt flere knapphull. Det er desverre ikke så lett å fikse på denne jakken, fordi stolpen strikkes samtidig med bolen kan jeg ikke bare rekke opp knappestolpen og strikke flere knapphull . Jeg er egentlig ikke videre interessert i å rekke opp store deler av plagget og strikke på ny, for jeg tror faktisk ikke jeg hadde brukt den oppknappet uansett. Dette får heller være et eksempel til skrekk og advarsel.

Jeg liker dessuten ikke at det øverste knapphullet sitter såpass langt nede, slik jeg får en liten V-hals i tillegg til den runde halsen. Hadde jeg strikket den på ny i dag, hadde jeg lagt inn et knapphull helt på toppen av stolpen, eventuelt et ekstra knapphull på halskanten.

Knapper sydd litt for langt ut mot kanten…

Det som ikke gjør saken bedre er at jeg har sydd på knappene helt ut mot kanten av stolpen. I sin tid trodde jeg det bidro til å gjøre jakken bittelitt mer romsligere, men det eneste det gjør er jo å gjøre de spalteformede hullene mellom knappene større! Jeg vil komme tilbake til dette i del 2.

Tette knapper på kroppsnære plagg er altså et must for meg.

Tre eksempel på hvordan tettere knapper på kroppsnære plagg gjør at det ikke spriker mellom knappene: Kort jakke i tweed og alpakka, Kort jakke i tweed og alpakka, lys versjon og Rød Emelie.

Tips 2) Plukk opp korrekt antall masker
Å plukke opp korrekt antall masker er ikke alltid så lett. Plukker du opp for få vil du få en jakke som dras opp mot midten (ekstrem-tilfelle vist på bildet under), mens plukker du opp for mange kan du risikere en vifteformet knappestolpe.

En jakke hvor for få masker er plukket opp til knappestolpe vil resultere i en jakke hvor fremstykkene dras opp mot midten.

Her er et mer korrekt anntall masker plukket opp til knappestolpen: Voksen finjakke i vevstrikk.

Hvor mange masker bør man plukke opp for å få et godt resultat da? Det beste er å plukke opp masker etter din egen strikkefasthet. Jeg bruker forholdet mellom min strikkefasthet på stolpen (vanligvis horisontal strikkefasthet i ribbestrikk) og den vertikale strikkefastheten på bolen. Hvor mange dette er kan du regne deg frem til!

La oss ta et eksempel: Min strikkefasthet på stolpen (a) (som jeg i dette tilfellet skal gjøre i 1r,1vr ribbestrikk) er 28 m pr. 10 cm. Min vertikale strikkefasthet på bolen (b) er 56 rader pr. 10 cm. For å finne ut hvor mange masker som skal plukkes opp, må du finne den største felles faktor (som også er et helt tall) og dele begge tall på dette. Da vil du få plukk-opp-ratioen, som i dette tilfellet er 1/2, og som betyr at jeg skal plukke opp 1 m pr. 2 rader (Obs! Dette eksempelet er hentet fra jakken på bildet over i vevstrikk og har derfor en ganske høy ratio. Ofte vil man få et resultat som er mer i retning av 3 m pr. 4 omg).

Vil du vite mer om knappestolper, så anbefaler jeg å lese/høre:
– Untangling knots: How to knit a better buttonband
– Knit.fm: Buttonholes and bands

Har du problemer med å få knappestolpene fine? Del gjerne erfaringer eller smarte tips!
I neste del (del 2) vil jeg ta for meg ulike typer knapphull og plasseringen av knapper på knappebåndet, så følg med!

The post Hvordan strikke en bedre knappestolpe? Del 1 appeared first on Matilde Skår.

Knappestolpe og knappehull viste seg å være et mer omfattende tema enn jeg forutså, så dette ble visst et lengre innlegg enn jeg hadde planlagt! Det har iallefall vært veldig intressant å teste ut ulike knappehull og få litt kunnskap om emnet, og jeg håper det er informativ lesning for andre strikkeinteressete også.

I dagens avsnitt – del 2 – av denne knappestolpe-serien tar jeg hovedsakelig for meg ulike typer knapphull og plassering av knapphullet på stolpen, men jeg vil også skrive litt om knapper. Så la oss gå i gang!

Ulike typer knapphull
Opprinnelig kunne jeg egentlig ikke strikke så mange ulike typer knapphull, og jeg har alltid tenkt at det er så vanskelig å lære seg knapphull. Det viste seg imidlertid å være feil – å lære seg en ny måte å strikke knapphull på er ikke vanskelig! Det tar heller ikke så lang tid.

Jeg har prøvd ut 7 ulike knapphull, men det finnes enda flere. Jeg har valgt å kalle knapphullene med sine engelske navn fordi jeg har brukt engelske ressurser og fordi jeg ikke har norske navn på dem (tips mottas med takk!). Linker til fremgangsmåten finner du i navnet på knapphullet.

Prøvelappen med 7 ulike knapphull som jeg har testet: 1) Yarn over, 2) Double yarn over, 3) One-row button hole 4) Two-row button hole, 5) The increase button hole, 6) Vertikalt knapphull, 7) Heklet knapphull.

1) Yarn over
Dette knapphullet er ett av de raskeste og enkleste knapphull. Jeg har derfor brukt dette knapphullet masse. Det er unnagjort på 1 rad ved å ta et kast og så strikke to masker sammen. Resultatet blir som et lite hull, og det passer godt til små eller middels store knapper. Det er diskré og elegant. Hullet er elastisk, men det er ikke så sterkt. Siden hullet skapes av et kast (yarn over) blir det mye stress på denne tråden, som gjør at det kan komme slitasje på den.

2) Double yarn over
Dette knapphullet er veldig likt knapphull nr. 1). Det blir litt større, siden du lager to kast i stedet for ett, og det strikkes over 3 rader. Knapphullet passer derfor til litt større knapper. Resultatet er et elegant, helt rundt hull. Egenskapene til dette knapphullet er like som det forrige: det er elastisk og ikke så sterkt.

3) One-row button hole
Dette knapphullet liker jeg veldig godt. Det gjøres på 1 rad, men man må snu arbeidet når nye masker legges opp (som kan være litt omstendelig dersom du sitter med en hel genser på fanget). Det er hakket mer avansert enn knapphull nr. 1 og 2, men resultatet blir veldig bra. Det er et fast og solid knapphull, som blir forsterket når det strikkes. Det kan lett gjøres mindre eller større ved å variere antall masker som felles og legges opp igjen (i motsetning til knapphullene med kast, som har en gitt størrelse, som igjen er avhengig av garnets tykkelse). Knapphullet gaper ikke (siden det felles av og legges opp på samme omgang), men det er mer synlig enn de to forrige knappehullene, og kan se litt klumpete ut med tykt garn.

4) Two-row button hole
Dette knapphullet er enkelt, og var det første knapphullet jeg lærte meg å strikke. Det gjøres over 2 rader, og blir derfor adskillig større enn knapphull nr. 3, med samme antall masker. Det er dessuten gapende og elastisk, og strekker seg mye over tid. Det kan imidlertid lett gjøres mindre eller større ved å variere antall masker som felles og legges op igjen. Knapphullet blir lett asymetrisk, og har et ulikt utseende på raden som det felles på og raden som det legges opp på (men det er litt avhengig av hvordan du legger opp og feller av). Det er et helt greit knapphull, men jeg er ingen stor fan av dette knapphullet.

5) The increase button hole
Dette knapphullet hadde en litt rar fremgangsmåte, som går over 2 rader. Resultatet virker litt slapsete og ganske elastisk, men ikke så elastisk som knapphull nr. 4). Dette knapphullet blir også gapende, men det er mer symetrisk. Raden det felles på og raden det legges opp på har et likere utseende. Den ser litt finere ut enn nr. 4), men den kommer nok ikke til å bli en favoritt.

6) Vertikalt knapphull
Dette knapphullet har en vertikal retning – i motsetning til de fem ovenforstående, som er horisontale knapphull. For å strikke dette knapphullet trengs det to tråder garn, og hullet strikkes over mange rader. Resultatet ble litt slappt, men det vertikale knapphullet motvirker horisontalt stress. Det vil si at det hindrer knapphullet å dras i horisontal retning, noe et horisontalt knapphull ikke klarer å forhindre like godt. Det innebærer at knappestolpene vil sitte mer oppå hverandre enn ved horisontale knapphull.

Jeg hadde ikke gjort dette knapphullet tidligere, og tror nok jeg kan tenke meg å prøve dette ut på et prosjekt en gang, siden jeg ofte føler jeg har problemer med å få knappestolpene til å sitte direkte over hverandre.

7) Heklet knapphull
Dette knapphullet er heklet, og er enkelt og raskt å få til. Det kan lett gjøres i ettertid, og jeg ser for meg at det er fint på jakker som kanskje bare har en knapp øverst eller midt på (f.eks. på en omslagsjakke). Siden det sitter såpass langt ute på kanten så vil jeg tro at en stram jakke som har denne type knapphull fort vil sprike mellom knappene, så det passer nok bedre på et løst plagg med rikelig av bevegelsesrom (positive ease). Knapphullet er solid og ikke så elastisk. Det blir også ganske dekorativt.

Andre typer knapphull som jeg har funnet på internett og har lyst å prøve ut:
– Forgotten buttonhole
– Knapphull sydd på symaskin
– I-cord buttonhole
– The Magic buttonhole

Vet du om flere?

Hva er mitt favorittknapphull?
Jeg har funnet ut at jeg liker stramme og små knapphull som ikke strekker seg så mye. Min erfaring er at på figurnære plagg (som er hovedsakelig det jeg strikker) er det en fordel med solide knapphull, slik at de ulike sidene av knappestolpen dras minst mulig i hver sin horisontale retning (slik som på bildet av den brune jakken senere i innlegget). Jeg liker også knapphull som strikkes på kun én rad, slik det er unnagjort på en omgang. Tidligere har knapphullet Yarn over (nr. 1) vært favoritten min, men nå er det One-row buttonhole (nr. 3) som er blitt favoritten. Den kan jeg anbefale!

Hvordan velge riktig knapphull?
I oppskrifter er det ofte spesifisert hvilket knapphull som strikkes, men du kan i bunn og grunn velge det knapphullet du vil. Men merk at ulike knapphull kan ha litt ulike egenskaper (som jeg beskrev i avsnittene over). Om du er usikker på hvilket knapphull du bør gå for, så er det lurt å strikke en prøvelapp med knapphull. Prøvelapp er virkelig svaret på alt (og absolutt undervurdert) – det er ingen vei utenom! Du vil da kunne se hvordan knapphullet vil bli seende ut i den teknikken du bruker på knappestolpen (rillestrikk, ribbestrikk osv.).

Plassering av knapphull
Når jeg skal plassere knapphull jevnt fordelt på en knappestolpe, så bruker jeg et triks som har har lært av min mor. Jeg synes det er best å gjøre det visulet og tegner opp knappestolpen med så mange knapper jeg har planlagt å strikke. Jeg har prøvd å illustrere hvordan jeg gjør i figuren under:

Det er imidlertid ikke alltid jeg får sånne fine og runde tall som her. Noen ganger er ikke det gjenstående tallet delelig på antall intervall. Si at jeg f.eks. hadde 5 ekstra masker i dette eksempelet. Da måtte 5 intervaller fått 8 m mellom hver knapp, mens de resterende intervaller hadde hatt 7 m mellom hver knapp. Så lenge de ekstra maskene fordeles jevnt utover (f.eks. annenhvert intervall 8 m) vil ikke det vise på det ferdige resultatet.

Når det kommer til plassering av knapphull i vrangbord, er det finest dersom knappehullene kommer i de vrange maskene, og jeg synes også de virker mer stødige. Det øverste bildet viser et knapphull (yarn over) plassert i de vrange maskene, mens det nederste bildene viser et knapphull plassert mer på de rette maskene.

Plassering av knapper på knappestolpen
Jeg har ofte et problem at knappestolpene dras i hver sin retning horisontalt, i stedet for å ligge oppå hverandre. Et eksempel på dette kan du se på den brune jakken på bildet under:

Det er imidlertid mange ting som er galt og kunne vært forbedret på denne knappestolpen. Flere knapper for eksempel.

Dette er hovedsakelig et problem med stramme plagg, som har mer stress på knappestolpen enn løsere plagg. Det kan løses ved å sy knappene fast på knappestolpen litt lengre inn fra åpningen på jakken (dvs. med en liten forskyvning til siden). Når plagget knappes igjen vil de da se ut som de er midtstilte.

Knapper sydd fast alt for nær kanten. De burde vært sydd på mye lengre inn på jakken. Hvordan jakken ser ut med knappene igjen kan du se i del 1.

Alternativt kan knapphullet forskyves inn til siden, slik som det er gjort på denne cardiganen. Det er det samme jeg har gjort på koften Alge (som nå er ferdig og du får en sniktitt på, flere bilder kommer senere):


Jeg har strikket knapphullene på rad 3 (av totalt 9 rader). Når koften er igjenknappet er det en liten forskyvning av knappene mot den ene siden, men knappebåndene ligger helt oppå hverandre til tross for at plagget er figurnært. Det hjelper også på at knappebåndene er strikket dobbelt, noe som bidrar til at de blir stabile og mer robuste. Resultatet er mye bedre enn på den brune koften!

Hvilken side skal knapphullene sitte?
Hvilken side knapphullene skal sitte, har tradisjonelt variert avhengig av om det er et dame- eller herreplagg. I gamle dager trengte kvinnene ofte hjelp med å knappe plaggene sine igjen (f.eks. på ryggen), og knapphull som sitter på høyre side (og knappene på venstre side) er lettere for andre å knappe opp (men ikke for den som har på seg plagget, spesielt ikke dersom de er på ryggen!). Menn kledde som regel på seg selv og da var knappene på motsatt side – det vil si knapphull på venstre side og knapper på høyre side. Slik har det fortsatt, og det er ennå vanlig på klær i dag. Når jeg strikker knapphull (på et plagg til meg selv) er jeg ikke så nøye med hvilken side knapphullene sitter. Som regel blir det litt villkårlig. I boken Knitting Rules! skriver Stephanie Pearl-McPhee at hun ofte bruker knapphull på høyre side på babyklær, siden det gjør det lettere for å kle av og på plagget på barnet. Jeg vil påstå at det egentlig er like lett å knappe opp på begge sider, men det er litt med hva du er vant til. Jeg foretrekker nok knapper på venstre side, siden det er det blusene og skjortene mine har, så jeg er mest vant til denne siden, men en mann ville kanskje foretrukket motsatt.

Jakker med knapphull på ulik side: på min røde Emelie har knappene på venstre side (dvs. kvinnesiden), mens på min oransje Emelie har jeg tilfeldigvis gjort motsatt og har knappene på høyre side (dvs. mannesiden).

Knapper
Når det kommer til knapper, så er det lettest å velge det etter knapphullet er strikket (selv om det kan være vanskelig å finne den perfekte nyansen som passer til garnet). Du bør du velge en så stor knapp at den såvidt går igjennom knapphullet, fordi det vil strekke seg over tid. Jeg skal ikke skrive så mye om knapper, men anbefaler dette blogginnlegget dersom du er interessert i å lese mer om knapper.

Jeg har en god samling knapper i syskrinet mitt, men desverre er ikke så mange like. Mesteparten er kjøpt på Button Queen – en butikk som bare selger knapper – i London for snart 10 år siden.

Det var alt for denne gang! I neste del (del 3) vil jeg ta for meg ulike typer knappebånd og knappestolper, så følg med!

The post Hvordan strikke en bedre knappestolpe? Del 2 appeared first on Matilde Skår.

Er du intressert i å kunne mer om garn? Hvilket garn man strikker med er faktisk veldig viktig for resultatet. Jeg har nettopp lest ferdig boken The knitter’s book of yarn av Clara Parkes, og kan virkelig anbefale denne boken.

Boken går grundig igjennom ulike typer fibre brukt i garn (ull, bomull, alpakka, kashmir, silke, angora, lin, mohair og mange flere), hvordan de oppfører seg, kjennetegn, fordeler og ulemper, hva som er egnet å strikke med de ulike fibrene. I tillegg kan du også lese om hvordan garn lages, ulike typer spinninger, om garn med ulike tråder (-ply eller 1/2/3/4-trådsgarn), og det er en rekke strikkeoppskrifter.

Det er ganske tettpakket med informasjon, særlig i første del (siste del er stort sett strikkeoppskrifter). Det kan være mye å ta inn all informasjonen på en gang, noe som gjør at den ikke er så hensiktsmessig å lese fra perm til perm. Jeg har lest litt i den om gangen, men det er sikkert også flott som oppslagsverk.

Å bli mer bevisst når det kommer til garn kan altså gjøre deg til en bedre strikker! Jeg ble også inspirert til å prøve ut flere ulike typer garn (f.eks. lin har jeg lyst å prøve ut), for vanligvis strikker jeg stort sett bare med ull.

The post Bokanbefaling: The knitter’s book of yarn appeared first on Matilde Skår.

I mangel på noe godt norsk ord har jeg kalt dette innlegget for blocking (forslag mottas med takk).

Hva er blocking?
Blocking er en metode for å strekke og forme et ferdig strikket plagg – enten for å passe til målene i mønsteret, fikse små feil, rette ut krøllede kanter, flate ut mønsterstrikk eller hullmønster og få et jevnere utseende på maskene på det strikkede plagget.

Dette kan jo føles litt overflødig ut (det synes iallefall jeg før), men etter at jeg har sett resultatene blocking kan gjøre det det ferdige strikkede plagget, gjør jeg det på alt jeg strikker. I noen tilfeller er det nesten magi, og det kan gjøre et plagg mye finere!

Min røde Emelie før blocking.
Før blocking: Hullmønsteret er litt sammenklemt, maskene rundt ermehullet krøller seg innover og oppover, knappestolpen og vrangborden er litt sammenklemt og maskene er litt ujevne.

Etter blocking (og en del bruk, som gjør den litt krøllete på ermene): Hullmønsteret kommer bedre og tydeligere frem, knappestolpene trekkes ikke opp, overgangen mellom ermene og bolen er finere, og maskene er jevnere.

Etter blocking.

Det finnes tre hovedtyper blocking: 1) damp blocking, 2) våtblocking og 3) sprayblocking. Jeg har ikke tenkt å skrive så masse om hver enkelt metode, for det finnes allerede mye god informasjon på nettet, blant annet denne, denne og denne artikkelen, men jeg kan forklare litt kjapt og gi noen tips.

Damp blocking
Dette gjøres med et strykejern med dampfunksjonen på. Jeg bruker ikke å stryke direkte ned på arbeidet, men legger et vått kjøkkenhåndkle eller et lommetørkle mellom. Dette er kanskje den metoden jeg bruker minst. Jeg bruker den stort sett til små prøvelapper eller mønsterstrikk (eller om jeg har dårlig tid). Jeg synes dette er den beste måten å blocke mønsterstrikk (votter og kofter og sånn), for når jeg strikker med to farger blir resultatet ofte litt “ruglete”. Dampingen hjelper med å flate ut disse ujevnhetene, slik mønsteret kommer bedre frem. Jeg liker ikke å stryke strikk med fletter, for de synes jeg blir trykket flate og ut av form av strykejernet.

Ogrim før blocking med damp: Mønsterstrikket er litt ujevnt og ruglete (ikke så lett å se på bilder, dette er mye lettere å se i virkeligheten).

Etter blocking med damp: En mye jevnere resultat.

Våtblocking
Dette er kanskje den metoden som jeg inntil nylig har likt best. Her skylles plagget opp og legges flatt til tørk på en matte eller et håndkle. Siden ull er mye mer elastisk når det er vått, så kan man strekke plagget og forme det mer med denne metoden (men pass på å ikke strekke helt ut av form!), noe jeg ofte liker å gjøre på knappestolper. Det er også lurt å gjøre dette på prøvelapper, da garnet og strikkefastheten kan endre seg etter vask. Ulempen her (sammenlignet med å dampe plagget) er jo at det tar litt tid før det er tørt. Men med våtblocking blir du kvitt eventuelle rester av lanolin i ullen, og mange ullplagg mye mykere etter ullen har blitt skylt/utsatt for vann. Min røde Emelie på bildene over er våtblocket. Det er denne metoden jeg liker å bruke på hele strikkede plagg.

Når arbeidet legges på en matte (istedet for et håndkle) tørker det fortere. Puslespillmatter er kjempepraktisk, for da kan man bare pusle matten sammen til ønsket størrelse. Fås kjøpt på lekebutikker og lignende. Jeg kjøpte mine på Nille.

Sprayblocking
Dette er en forholdsvis ny metode for meg, men som jeg virkelig likte. Her settes plagget fast med nåler først – hvor det strekkes ut til ønskede mål/form – før det sprayes med vann fra en sprayflaske og legges til tørk. Jeg prøvde det nylig ut på en Lace Bodice Cardigan som jeg strikker på. Jakken som strikkes i 5 ulike deler krever montering, samt trekker seg mye sammen (som en vrangbord) på grunn av alle flettene. På denne jakken ver det derfor en fordel å bruke sprayblocking, slik jeg får korrekte mål på hvert stykke av genseren (det er bare å strekke plagget ut til det målet som står i oppskriften og nåle fast). Det er en fordel å bruke denne metoden på hullmønster eller hvor man har kanter som krøller seg mye. På jakken min har jeg blocket hvert stykke for seg før jeg har montert, fordi det gjør det lettere å sammen stykkene pent (uten kanter som krøller seg innover). Sprayblocking er kanske den mest tidskrevende metoden av disse tre. Jeg synes denne metoden fungerer veldig fint på plagg som strikkes i deler (og sikkert også sjal med masse hullmønster), men på hele strikkede plagg (feks en genser hvor man får to lag – forside og bakside – som ligger dobbelt) foretrekker jeg våtblocking.

I denne metoden synes jeg at det var lettere å bevare formen på strikkede plagg som har en tendens til å strekke seg veldig mye i vask, feks. med elastiske og/eller kabelspunnet garn som Pickles Extra Fine Merino.

Før sprayblocking: Bakstykket er sammentrekt og man hull- og flettemønsteret kommer ikke skikkelig frem.

Etter sprayblocking: Mønsteret kommer tydelig frem, og det vil være mye lettere å sy bakstykket sammen med forstykkene.

Pass på å bruk nåler som ikke ruster, for det setter flekker på strikket! Det går ann å kjøpe spesialnåler til blocking , men jeg har klart meg så langt med mine vanlige knappenåler.

Del gjerne dine erfaringer med blocking – pleier du å gjøre det? Og har du noen smarte tips til meg?

The post Blocking: hvordan få et finere resultat på strikkede plagg appeared first on Matilde Skår.

Alle strikkede plagg krever jo litt arbeid etter alle masker er felt av – feste tråder, blokke, kanskje sy i et par knapper eller feste et par ermer. Ser jeg blant mine prosjekter på ravelry, har det meste av plagg (til voksne) som er strikket det siste året vært sømløse, f.eks. har jeg plukket opp masker til ermer og strikket alt i et stykke. Det er jo veldig praktisk, fordi det blir mindre arbeid etterpå, når jeg aller helst bare vil begynne å bruke plagget. Men jeg vil ikke si at jeg er en typisk person som skygger unna montering, eller har vært redd for å klippe i strikkede plagg. Men jeg har strikket det jeg har hatt lyst til å strikke og det har tilfeldigvis vært forholdsvis monteringsfritt.

Jeg har derfor smøget meg glatt forbi mattress stitch og andre former for usynlig søm. Inntil nylig. Jeg er nettopp ferdig med en Fresco Lace Bodice Cardigan som strikkes i 5 deler, og tvang/utfordret meg selv til å lære å montere skikkelig. Med en liten dose tålmodighet, en god del strikkemarkører og internett som læremester, gikk det overraskende lett. Jeg måtte imidlertid sy den ene sidesømmen to ganger, men øvelse gjør mester, for andre gangen ble det så mye penere!

Strikkemarkører var nyttig, slik ikke sidene blir sydd sammen skeivt i forhold til hverandre og mønsteret.

Ferdig resultat. En ganske usynlig søm om jeg skal si det selv. Den går litt inn ennå, noe som gjør at den viser litt på bilder, men det retter seg ut med blocking.

Konklusjon: Montering -spesielt mattress stitch – var vel verdt tiden det tok å lære det, og absolutt ikke så skummelt og fælt som mange skal ha det til. Men jeg skal ikke lyve, det krever litt tålmodighet, tid og konsentrasjon (og jeg kan se at en av fallgruvene kan fort være at plagget bare blir liggende uferdig i strikkekurven fordi det er tiltak å sette seg ned å sy).

Fordelen med å strikke plagg i ulike deler er at det er lettere å ta med seg (slipper liksom å drasse rundt på en hel genser), og sømmene gjør plagget mer stabilt, slik det holder formen bedre. Jeg neppe dette vil bli siste gang jeg strikker et plagg i ulike deler (selv om jeg ikke kan prøve det før jeg er ferdig. Strikkefasthet er derfor alfa og omega her!).

Mestringsfølelsen var belønning verdt strevet. Nå mangler jakken bare knapper og en siste runde blokking (jeg blokket de ulike delene hver for seg før montering) før den er ferdig. Bilder kommer senere!

Hva synes du om montering – skyr du det som pesten eller er det overkommelig?

The post Montering – egentlig ikke så skummelt… appeared first on Matilde Skår.

Nå er det forholdsvis lenge siden forrige innlegg om knappestolper, men her kommer endelig del 3! Jeg må forresten si takk for alle positive tilbakemeldinger og nyttige innspill, det virker som flere synes denne mini-serien var nyttig, og det er jo gøy å høre, når jeg bruker tid på å skrive ned mine erfaringer.

I dagens avsnitt av denne knappestolpe-serien, vil jeg ta for meg ulike typer knappestolper – altså ulike måter å strikke dem på.

Ulike typer knappestolper
Knappestolper er jo en slags avslutning på en jakke eller cardigan, og kan strikkes på ulike måter. Jeg vil hovedsakelig konsentrere meg om de jeg selv har erfaring med, og har delt disse inn i tre grupper: knappestolper som strikke samtidig med bolen, horisontalt strikkede knappestolper og vertikalt strikkede knappestolper.

Knappestolper som strikkes samtidig med bolen
Noen knappestolper strikkes samtidig med jakken, som en kant i begynnelsen og i slutten av omgangen. Dette er jo praktisk dersom du ikke liker montering, eller å plukke opp masker til knappestolpen etterpå. Denne typen knappestolpe kan bare brukes dersom jakken strikkes frem og tilbake (vs. å strikke rundt og klippe opp etterpå). En ulempe med denne typen knappestolpe, er at du på forhånd må ha bestemt antall knappehull, samt plasseringen av dem. Dette kan være litt vanskelig å vite på forhånd, spesielt dersom du ønsker å endre lengden på jakken underveis, eller ønsker knapphull akkurat at spesielt sted (feks. over det bredeste punktet på bysten). For å få knappestolpen fin, må den strikkes i et strikkemønster som ikke krøller seg (feks. rillestrikk eller perlestrikk) og har samme vertikal strikkefasthet (dvs. antall rader pr. X cm) som resten av jakken. Jeg er ikke videre glad i denne måten å strikke knappehull på, fordi jeg liker å bestemme etterpå hvor mange knapper jeg vil bruke, og synes også at knappestolper strikket på denne måten har en tendens til å få forstykkene til å henge ned i en spiss forran, slik åpningen blir lengre enn resten av plagget. Dette gjelder spesielt rillestrikk (se eksempel under). Denne måten å strikke knappestolpe bruker jeg derfor veldig lite, og unngår den når jeg kan.

Lavendeljakke: Her er knappestolpen strikket som rillestrikk samtidig med bolen. Siden denne jakken ikke har knappehull, slipper man å tenke på disse mens man strikker.
Rillestrikk kombinert her med patentstrikk er egentlig ikke noen god løsning. Siden patentstrikk har en mer kompakt vertikal strikkefasthet, gjør det at forstykkene henger lengre ned i en spiss foran. Det viser egentlig bedre på denne jakken enn på min.

Que Sera: Knappestolpe strikket samtidig med resten av bolen, i perlestrikk. Her passer hullmønsteret og perlestrikken overens, slik ikke kanten strekkes og blir lengre enn selve jakken.

Horisontalt strikkede knappestolper
Knappestolper som har masker som ligger i samme retning som maskene på bolen (samme strikkeretning som selve jakken altså) har jeg valgt å kalle horisontalt strikkede knappestolper. Disse strikkes for seg, løsrevet fra resten av jakken. Ofte har man strikket begynnelsen sammen med vrangborden og satt maskene på en tråd, som man fortsetter å strikke på etter bolen er ferdig. Etter disse knappestolpene er strikket, må de sys på ved hjelp av f.eks. mattress stitch. Denne måten å strikke knappestolper har jeg ikke prøvd før inntil nylig, og jeg synes den tar lengre tid enn å plukke opp masker langs hele fronten av jakken, siden jeg både må strikke stolpen og sy den fast. Jeg synes også at knappestolpen har en tendens til å krølle seg litt, fordi det er lett å sy den for kompakt på, slik at den blir for lang og vifteformet i forhold til jakken. Siden det strikkes en lang og smal remse, blir det ganske mange kantmasker og disse må man passe på å få fine, noe jeg ikke alltid er så god på. Fordelen med denne metoden er at du kan strikke knappestolpene i en kofte før den klippes opp. Du slipper også å plukke opp masker og tenke på hvor mange masker du må plukke opp. Jeg synes dette er en helt grei metode å strikke knappebånd på. Det er ikke min favoritt, men jeg kommer nok til å bruke den innimellom.

Land og strand: horisontalt strikkede knappestolper, hvor en lang remse strikkes i samme strikkeretning som resten av bolen og sys etterpå fast. Her er knappestolpen strikket i vrangbord, men man kan også variere med riller, perlestrikk eller et annet teknikk som ikke krøller seg.

Vertikalt strikkede knappestolper
Knappestolper som strikkes ved at man plukker opp masker langs hele den vertikale kanten på forstykkene på jakken (åpningen altså) har jeg valgt å kalle vertikalt strikkede knappestolper. Strikkeretningen er altså på tvers i forhold til resten av bolen. For meg er dette den vanlige måten å strikke knappestolper, den jeg liker best og bruker i 90% av tilfellene. Jeg synes denne måten å strikke knappestolper går kjapt og er mindre tidkrevende enn de andre metodene. Innenfor denne typen knappestolper finnes det flere ulike typer knappestolper som f.eks. vrangbord, i-cord, eller dobbel (med brettekant) knappestolpe. Hvordan du vet hvor mange masker du bør plukke opp, har jeg tidligere skrevet om i del 1 her.

En fordel med denne teknikken, er at du kan f.eks. plukke opp masker langs det ene forstykket, deretter halskanten og bort til det andre forstykket, slik hele kanten strikkes kontinuerlig og i ett stykke. Da er det også lett å lage en sjalkrage eller bruke forkortede pinner, slik jeg har gjort på min Textura. Siden denne typen knappestolper strikkes etter jakken er ferdig, trenger man ikke bestemme antall knapper før man har fått prøvd jakken på, noe jeg liker.

Lazy Daisy: Vertikalt strikkede knappestolper, hvor masker er plukket opp langs forstykkene og halskanten samtidig og strikket frem og tilbake i riller. Begge sider av knappestolpen er altså strikket samtidig. Fordelen her er at man ikke må tenke på at antall masker som plukkes opp må gå opp og stemme overens med et mønster (feks. delelig med 2 for å få vrangbord i 1r1vr).

Rød Emelie: Vertikalt srikkede knappestolper hvor masker er plukket opp langs forstykkene og strikket frem og tilbake i vrangbord. Vrangborden gir knappestolpene god elastisitet, men kan også gjøre at fronten dras litt opp, dersom ikke mange nok masker plukkes opp. Dette er min favorittmåte å strikke knappestolper på, fordi det er forholdsvis kjapt å gjennomføre, og skaper en fin avslutning som passer overens med de andre kantene på jakken (vrangborden nede på bolen og ermet) dersom disse også er utført i vrangbord. Ulempen med å strikke knappestolper i vrangbord, er at man må passe på at maskeantallet er delelig og går opp med den type vrangbord man strikker (f.eks. synes jeg at 2r2vr er finest dersom maskeantallet er delelig med 4 + 2m ekstra).

Alge: Disse knappestolpene er strikket vertikalt og doble i glattstrikk, med en brettekant (som er 1 omg strikket i rillestrikk). Denne typen knappestolper er mer robuste og solide, fordi de er doble, men de blir jo tykkere og kan være mer klumpete enn andre typer knappestolper. Ulempen med doble knappestolper, er at man må lage knapphull på begge sider av brettekanten – slik at knappene kan gå helt igjennom stolpen når den brettes dobbel. Disse må man jo passe på å få på samme plass på begge sider av brettekanten. Alternativt kan man la være å lage knapphull og heller jukse med trykkknapper på innsiden og pynteknapper på utsiden av stolpen. Etter knappestolpen er strikket, må den brettes inn og sys fast på innsiden. Jeg liker i tillegg å sy de to lagene sammen rundt knapphullene, samt i kanten oppe og nede på selve stolpen, og alt dette gjør at denne knappestolpen tar litt lengre tid å strikke. Men jeg synes resultatet er verdt det, fordi jeg liker godt doble knappestolper, spesielt dersom man bruker brettekant og ikke vrangbord nede på jakken.

Hvordan plukke opp masker pent?
Dette er noe jeg har slitt med. Både det å plukke opp masker jevnt fordelt (en typisk tendens jeg hadde var at at det ble alt for få masker plukket opp i begynnelsen og alt for tett plukket opp i slutten på stolpen) og hvordan selve masken plukkes opp uten at det vises for mye.

Når det kommer til å plukke opp masker jevnt fordelt, har jeg blitt mye flinkere ved hjelp av det enkle trikset: å sette ut maskemarkører på forhånd. Har jeg en knappestolpe som jeg skal plukke opp 100 m fra, setter jeg en markør halvveis på stolpen. På hver side her skal det plukkes opp 50m. Så deler jeg denne delen igjen i 2, slik at det skal her plukkes opp 25 m på hver del. Slik gjør jeg til jeg har fått et håndterlig antall masker å plukke opp mellom hver markør. Dette gjør det mye lettere å plukke opp jevnt, og sørge for at jeg får korrekt antall masker. Når det kommer til hvordan selve masken plukkes opp, anbefaler jeg denne artikkelen, som viser hvordan du kan gjøre det på en fin og oversiktlig måte.

Det var alt jeg hadde å fortelle om knappestolper for denne gang. Legg gjerne igjen en kommentar dersom du har en annen måte å strikke knappestolper på, eller har noen tips til meg!

Neste – og siste del (del4) – av denne miniserien, vil nok ikke bli like lang som de tre andre. Jeg vet ennå ikke når jeg vil publisere den (den må først skrives), men den kommer nok når du minst aner, så følg med!

The post Hvordan strikke en bedre knappestolpe? Del 3 appeared first on Matilde Skår.

Siste innlegg i knappestolpe-serien kommer endelig her! I dette avsnittet -som blir litt kortere enn de tidligere innleggene – (her finner du: del 1, del 2 og del 3) vil jeg ta for meg to tips for knappestolper, som hjelper på stabiliteten på selve knappestolpen.

Tips 1: Sy ett bånd på innsiden av knappestolen
Det første tipset er å sy et bånd på innsiden av knappestolpen. Dette gjøres ofte for å skjule sårkanter når man har strikket en kofte/jakke rundt og klippet den opp. Prinsippet er det samme, bare du syr båndet fast på innsiden (baksiden) av knappestolpen hvor knappene er sydd fast. Dette gir plagget bedre stabilitet, og knappestolpen blir mindre elastisk (dersom du ønsker en veldig elastisk knappestolpe, så er kanskje ikke dette tipset det mest optimale). Resultatet blir et finere plagg. Du kan selvfølgelig også sy bånd på den andre knappestolpen, som har knappehull, men da må du huske å lage hull i båndet også, slik at knappene kan gå helt igjennom.

Knappebånd på innsiden av knappestolpen med knapper på, gir bedre stabilitet til plagget, og finere resultat.

Tips 2: Fest en ankerknapp på innsiden av knappestolpen
Det andre tipset for en bedre stabilitet på knappestolpen, er å sy en ankerknapp på innsiden av knappebåndet, bak knappen.

En ankerknapp kan sys på innsiden av knappestolpen, for å bedre stabiliteten. Illustrasjon fra bloggen TECHknitting.

Fordelen med ankerknapper, er at de fordeler vekten til tunge knapper (som kanskje “faller” ned) og hjelper til å holde de rette. Siden ankerknappen forsterker og distributerer vekten av hovedknappen og tar noe av belastningen, fungerer det bra på tynne stoff og hindrer at det rakner der hvor knappen er sydd fast. En ankerknapp sys på samtidig (med samme nål og tråd) som den “ekte” knappen, som brukes til å knappe igjen jakken med. Det er også mulig å bruke en liten lapp av filt istedet for en knapp, slik som dette eksempelet viser.

Et siste tips på tampen: dersom du er interessert i å lære mer om hvordan man kan lage fine kanter, knappebånd eller avslutninger på dine strikkede plagg, så kan kap. 16 i denne boken (som du kan lese elektronisk på google books) være nyttig.

Det var alt om knappestolper for denne gang. Tips meg gjerne om andre strikketema som jeg kan gå i dybden på, for det synes jeg har vært veldig intressant!

The post Hvordan strikke en bedre knappestolpe? Del 4 appeared first on Matilde Skår.

En gang i fjor oppdaget jeg at det fantes ulike strikkepodcaster på nettet. Jeg liker å høre (evt. se) på det når jeg strikker. Det er en fin kilde til inspirasjon, men også ganske lærerikt. Det finnes en rekke ulike podcaster (med varierende lengde og kvalitet) som man kan laste ned og lytte til, og i dette innlegget har jeg samlet de jeg liker å høre på (linker til de ulike finner du i overskriftene):

Stickpodden

Svensk audio-podcast laget av Elin og Karin. De snakker mest om strikking men også litt om livet. Dette er en av mine favorittpodcaster (og en av de første jeg oppdaget). Før kom det ut en episode i uken, men nå kommer det sjeldnere episoder, litt når de føler for det.

Pompom

Britisk audio-podcast fra folkene bak strikkebladet PomPom Quarterly. De snakker om strikking, intervjuer designere og andre strikke-relaterte personer, krydret med litt fnising og fjas innimellom. Det kommer en ny episode omtrent en gang i måneden.

Knit.fm

Amerikansk audio-podcast av Hannah Fettig og Pam Allen. Det finnes desverre bare 15 episoder av denne podcasten, men de er til gjengjeld veldig tekniske og lærerike. Hver episode tar for seg ett strikke-relatert tema – jeg har lært masse av denne podcasten!

Stick with us podcast

Svensk audio-podcast av Anna, Emma, Eddy og Maria. Det kommer desverre ikke ut nye episoder av denne podcasten lengre, men det ligger 20 episoder på nettet. De snakker om strikking, hva de strikker på, men også litt om livet.

Med pinner
Norsk audio-podcast laget av Ann Myhre (også kjent som Pinneguri). Hun lager heller ikke nye episoder, men det finnes totalt 9 episoder, hvor hun har intervjuet “spennende og interessante pinne- og fiberfolk i Norge og Sverige”.

Marthe&Marthe
Norsk audio-podcast laget av Marthe og Marthe. Handler – som de sier selv – om strikking, ull, tøys og tull. Veldig artig podcast, som kommer ut omtrent en gang i måneden.

Tante Ull
Norsk audio-podcast laget av Marianne. Handler om hva hun har på pinnene og garn hun spinner. Interessant podcast om du liker å høre om hva andre har på pinnene, selve strikkeprosessen eller er interessert i spinning. Det kommer vanligvis et par nye episoder i måneden.

Woolful

Amerikansk audio-podcast som handler om fiber – alt fra sauens ull og frem til et strikket plagg. Ofte blir ulike relevante fiber-folk intervjuet. Det kommer omtrent en episode i uken. Jeg synes denne podcasten er intressant, men episodene er litt vel lange for min smak, så jeg har ikke hørt så mange av de ennå.

Stitched in sweden

Amerikansk/svensk video-podcast med Maria (som bor i Sverige, men snakker engelsk). Hun viser frem ulike prosjekt som hun strikker på, egendesignede strikkeoppskrifter, garn som hun har kjøpt og deler ulike teknikktips. Ny episode en gang i uken.

Yarngasm

Amerikansk video-podcast med Kirsten. Hun farger sitt eget garn (Voolenvine yarn) og viser frem ulike prosjekt som hun strikker på, garn som hun spinner eller små syprosjeker. Ny episode en gang i uken.

A homespun house

Amerikansk video-podcast med Molly, som bor i Tyskland. Hun snakker blant annet om strikking, viser frem ulike prosjekter, og snakker en del om bestemoren sin som hun får håndarbeidsinspirasjon fra.

Hører du på strikkepodcast?
Jeg vet at dette ikke er en uttømmende liste over alle strikkerelaterte podcaster som finnes. Jeg har også testet andre som jeg ikke har likt så godt (og har valgt å ikke nevne de her). Men gi meg gjerne tips om du har noen favoritter som ikke er blitt nevnt – det kan jo være at jeg ikke har hørt om dem.

The post Strikkepodcast: lyden av strikking appeared first on Matilde Skår.